Torsdag 8 november 2012 hadde Sauherad Historielag invitert til møte på Kjernehuset på Gvarv i samarbeid med Gvarv Vel. Arkitekt Olav Skjeldal fortalde om utviklinga av Gamlegata og bevaringsplanen frå 1992 for ca 40 frammøtte.

Bevaringsplanen

Hefte Lions

I Sauherad har vi et av de viktigste fruktdistriktene i Norge. På et forholdsvis lite område, midt i Telemark, med et klima som passer svært godt for fruktdyrking, produseres mer enn ¼ av norske epler for salg. Midt i denne fruktbygda finner vi tettstedet Gvarv, som også går under navnet ”Frukthovedstaden”. Her noteres ofte landets høyeste temperatur.

Navnet Gvarv kommer av ordet «kvarv» – der elva gjør en sving, eller kvarv, som på den lokale dialekten blir Gvarv. Dette blir tydelig på dette flyfotoet over Gvarv og Norsjø.

Frem til båttrafikken startet på Norsjø i 1852, var Gvarv utgangspunkt for roskiftene over Norsjø til Skien. Gvarv var allerede da et viktig knutepunkt for trafikken til øvre deler av fylket. Med åpningen av Telemarkskanalen mellom Skien og Norsjø i 1861, kom det daglig båtforbindelse til Skien. 

I Gamlegata vokste det fram et blomstrende næringsliv med landhandlere, bank, postkontor, skreddere, smeder, bakere, meieri, hotell, doktor, apotek og sorenskriver Sorenskriveren hadde faktisk holdt til på Gvarv siden slutten 1500-tallet. 

I 1922 kom Sørlandsbanen til Gvarv, og dette fikk store følger for tettstedet. Trafikken flyttet over til jernbanen, bilen kom og båtene sluttet å gå til Gvarv. Gamlegata ble med årene en nesten ren boliggate, slik den er i dag. 

På 1980-tallet var det en stor diskusjon om nyutvikling og modernisering. Da ble det heldigvis, med utgangspunkt i lokalt engasjement, utviklet en bevaringsplan for å sikre og ta vare på miljøet og de gamle bygningene i bl.a. sveitser-, jugend- og empirestil. 

Sauherad historielag laga i 2015 ein liten folder om Gvarv og Gamlegata. Her er avsnittet om kunstnermiljøet på Gvarv mot slutten av 1800-talet:

 

På slutten av 1800-tallet var det mange kunstnere som trakk mot Telemark. Her fant de natur og bondekultur som de var opptatt av å formidle som ledd i nasjonsbyggingen.

Maleren Erik Werenskiold på Gvarv

Erik Werenskiold (1855-1938) er en ruvende klassiker i norsk malerkunst. Han oppholdt seg i lange perioder på Gvarv. Der laget han bl.a. de kjente maleriene «En bondebegravelse» og «Telemarksjenter», sentrale eksempel på realistiske folkelivsskildringer. Begge henger i Nasjonalgalleriet. 

Folk fra bygda stod ofte modell for maleriene. Alle modellene i «En bonde-begravelse» er personer fra Gvarv. I dette miljøet fant han også inspirasjon til flere av illustrasjonene han gjorde til Asbjørnsen og Moes norske folkeeventyr.

Erik Werenskiold bodde i perioder på Nilsens Hotell/Gjestheim Pensjonat flere ganger. Flere andre kjente kunstmalere har også bodd på hotellet. Her nevnes: Oluf Wold-Torne (1867-1919), Thorvald Erichsen (1868-1939), Lars Jorde (1865-1939), Torleiv Stadskleiv (1865-1946), Halfdan Egedius (1877-1899). 

 

I 2014 starta Sauherad historielag og kulturminnegruppa på Gvarv eit samarbeid for kulturhistorisk skilting i Gamlegata. Sparebankstiftelsen DNB bevilga kr 100.000 til  prosjektet

Sauherad Historielag tok kontakt med Oslo Byes Vel om bruk av "Blåskilta" som er i bruk mange stader i landet og har hatt eit godt samarbeid om utforming av tekstar til skilt på utvalgte hus i Gamlegata. I tillegg er det planlagt ei informasjonstavle.

Prosjektet har dratt ut i tid, men det blir jobba med nye skilt og informasjonstavle for oppsetting i 2017.